Isolasjonsplate av glassull. Kan lett kappes til etter ønsket mål. Isolering av en bygning beskytter ikke bare mot kulde og varme, det gir deg også et stille og behagelig innemiljø fordi forstyrrende lyder minskes både utenfra og mellom rom, samt hjelper til med å beskytte mot brann. Med isoleringsmatter kan du isolere både vegger, gulv og tak. Glass- og steinull går inn under fellesbetegnelsen mineralull og produseres av glass og respektive steinråvarer. Råvarene smeltes og spinnes til tynne tråder som deretter behandles med ett bindemiddel. Middelet herdes når den kommende isoleringen kjøres gjennom en ovn. Til slutt kappes isoleringen i passe store deler. Forskjellen på glassull og steinull er ikke spesielt stor, glassullen har likevel den fordelen at den ekspanderer etter å ha blitt trykket sammen, noe som gjør at den holder formen bedre samt minimerer risken for luftspalter mellom isolering og bjelker. Dessuten støver glassullen mindre enn steinullen. Det finnes flere bruksområder for steinull der isolasjonen må tåle høyere brukstemperaturer og der det finnes strengere krav til brannsikkerhet eller brannmotstand. På samme måte kan steinullisolasjon appliseres der kravene til trykkholdfasthet og isolasjonstetthet er høyere. Det er viktig å kjenne til lambdaverdien når det gjelder isolering. Den angir isoleringens varmekonduktivitet, altså hvor god den er til å lede varme. I et isoleringsmaterial hvor en lav varmekonduktivitet er ønsket, er materialet bedre på å isolere desto lavere lamdaverdi det har. Boverket (i Sverige) anbefaler en lambdaverdi på høyst 37 i yttervegger som isoleres i nybygg. Skal du eksempelvis isolere en garasje kan verdien være høyere. Glassull klarer seg bra mot fukt og suger verken til seg vann eller tar opp fukt fra luften. Om en isoleringmatte på noe vis blir bløt, kan det få igjen sin isoleringsevne ved å oppbevares tørt og luftig en tid slik at vannet tørker ut. Naturen jobber automatisk for å jevne ut temperaturforskjeller. Er det varmt inne i et hus og kaldt utenfor vil luften jobbe for å utjevne forskjellen. Isoleringens oppgave er rett og slett å gjøre det vanskelig for varmen å gå over til den kalde siden. For å oppnå dette og samtidig unngå fuktskader, må en vegg bestå av flere komponenter. Prinsippene for en riktig isolert vegg er som følger (fra innsiden): Overflate – fuktsperre – isolering – vindsperre – luftspalte – overflate utside. Her følger en kort redegjørelse for de ulike materialenes funksjon: Rett under overflaten på innsiden av en vegg sitter en lufttett plastfolie. Når den varme og fuktige luften på innsiden søker seg mod den kaldere utsiden, hindrer folien luften fra å gå gjennom veggen der den senere kjøles ned, kondenserer og kan gi fuktskader. Folien tvinger luften å ta en annen vei og er boligen korrekt ventilert, skjer dette gjennom ventilasjonssystemet. Dernest kommer selve isoleringen som isolerer ved at den inneholder stillestående luft hvilket er en dårlig varmeleder. Under fasaden er isoleringsmaterialet dekket med vindsperre. Det gjøres for å hindre luftforstyrrelser utenifra fra å røre i isoleringen og sette den stillestående luften i bevegelse. En luftspalte mellom isoleringen og fasaden gjør også at vann som trenger inn på grunn av vær og vind har et rom for å dreneres ut.